Åpenhetsregisteret

Hva er et åpenhetsregister?

Et åpenhetsregister, også kjent som “lobbyregister”, er et offentlig register som viser kontakten mellom beslutningstakere og de som ønsker å påvirke dem. Med beslutningstakere menes ofte det folkevalgte og embetsmenn i kommunene. Eksempler på de som kan ønske å påvirke beslutningstakerne kan være interesseorganisasjoner, næringsliv eller innbyggere.

Formål med et åpenhetsregister

Formålet med et åpenhetsregister er å kunne vise større åpenhet knyttet til beslutningsprosesser og dermed styrke den demokratiske legitimiteten, respekten for rettferdighet og offentlighetens mulighet til å granske de kommunale beslutningsprosessene.

Økt åpenhet gir innbyggere en større mulighet til å følge med i beslutningsprosesser og kunne delta politisk. Det blir lettere for den enkelte å ivareta sine rettigheter, som igjen fører til økt rettssikkerhet. Det kan gi økt mulighet for innbyggere og presse til å ha kontroll på kommunene, og forhindre maktmisbruk og korrupsjon. Åpenhet fører til økt tillit til politikere og kommunene, noe som i gjengjeld gjør det enklere å iverksette politiske tiltak.

Lobbyregister for Stortinget og departementene

Siden 2003 har representanter i Stortinget fremmet flere forslag om at stortinget skal utrede muligheten for et lobbyregister. Registeret skal inneholde informasjon om de som oppsøker Stortinget, på vegne av seg selv eller andre.

Presidentskapet i Stortinget har flere ganger stemt i mot å vedta et lobbyregister. Begrunnelsene var at det ikke kan bevises at et slikt register fører til større åpenhet. Videre er det begrunnet med at et slikt register kan være arbeidskrevende å håndtere og at lovverket enkelt kan omgås ved at møtene flyttes ut av Stortinget.

Åpenhetsregister i OECD-land

Et flertall av OECD-landene har i dag et regelverk for regulering av lobbyvirksomhet. I en undersøkelse utført av OECD, hadde 24 av 41 undersøkte land innført ordninger tilsvarende et åpenhetsregister. Dette viser at det er mulig innenfor regelverk om personvern, å innføre slike registre. Videre at land som har lignende problemstillinger som Norge, kan få løst de ved innføre slike registre.

Europarådets kritikk av manglende åpenhet i Norge

I 2020 fikk Norge kritikk fra Europarådet for å ikke ha regelverk som kan motvirke skjult påvirkning. Europarådet pekte på tette forbindelser og interessekonflikter som de største problemområdene. Grunnet tette forbindelser, kan det oppstå en risiko for at interessekonflikter påvirker utfallet i politiske saker. Europarådet anbefaler Norge å innføre retningslinjer for kontakt mellom lobbyister og beslutningstakere, og øke åpenhet om kontakten.

EU’s Transparency Register

EUs Transparency Register ble innført i 1995 og var opprinnelig en frivillig ordning. I dag er alle som driver påvirkning mot EU-kommisjonen og EU-parlamentet pålagt å registrere aktiviteten sin i registeret. Det er lobbyisten sitt ansvar å registrere seg. Dersom aktiviteter ikke blir registrert kan personene/organisasjonen helt eller delvis miste retten til å fremlegge sakene sine, og i verste fall ikke lenger få ha kontakt med institusjonene.

Lobbyister i EU må registrere sin identitet, finansielle opplysninger, hvilke målsetninger man har ved kontakt og hvilke relasjon man har til andre organisasjoner. Registeret er tilgjengelig på EU sine nettsider og alle kan søke informasjon.

Innsyn og åpenhet i Norge i dag

Kommunene har etter offentlighetsloven plikt til å arkivere og journalføre alle dokument de mottar eller sender ut. Offentlighetsloven gir rett til innsyn i offentlige saksdokumenter og journaler. Innsyn gjelder dokumenter og ikke muntlig informasjon som kommer frem i møter eller i telefonsamtaler. For at personer skal hente ut informasjon i dag, må de først vite om at dokumentene finnes.

I dag er de fleste møter som foregår i folkevalgte organer åpne. Det vil si at hvem som helst skal kunne følge møtet. Videre registreres deltakere i en møtebok som er tilgjengelig for alle.

Lobbyregister i Trondheim kommune

Trondheim kommune vedtok å innføre et lobbyregister i 2017. Registeret skulle være tilgjengelig for alle på kommunens nettsider. Medlemmene i bystyret skulle selv ha ansvar for å registrere hendelser. Lovverket ble opphevet i 2019 da det ble konkludert med at kommunen ikke hadde lov til å behandle personopplysningene i henhold til personvernforordningen.

Forslag om lobbyregister i Oslo Kommune

I Oslo kommune har det flere ganger blitt fremsatt forslag om å innføre et lobbyregister. Byrådet har tre ganger stemt nei til innføring av forslaget. Det siste forslaget fra 2020 førte til utredning av mulighetene for å innføre et lobbyregister i kommunene.

Her kan du lese hele rapporten fra Kommunesektorens Organisasjon (KS).

Lobbyregisteret i den tyske forbundsdagen

Registeret ble lovfestet i 2017 og alle profesjonelle lobbyister ble pålagt å registrere seg. Dersom lobbyister ikke registrer seg kan det føre til bøter på opptil 50000 Euro og utestengelse i forbundsdagen. Lobbyregisteret har mange likheter med EU sitt register, med tanke på tilgjengelighet for publikum og sanksjoner dersom lovverket ikke følges opp. En forskjell er at dette lovverket kun omhandler profesjonelle lobbyister og ikke privatpersoner eller selskap som unntaksvis prøver å påvirke. 

Det foreslåtte Lobbyregisteret i Finland

Den finske riksdagen har fremmet et forslag om et åpenhetsregister, som er foreslått å tre i kraft fra 2023. Registreringsplikten vil gjelde for juridiske personer og enkeltmannsforetak som driver lobbyvirksomhet. Den vil ikke gjelde for privatpersoner, og i tilfeller der det er en liten skala av lobbyvirksomhet, og parten ikke tar seg betalt.

Lobbyister vil få et pålegg om å registrere seg, og rette i eventuelle feil. Registreringen skal inneholde informasjon om foretaket, informasjon om kontakten med den folkevalgte. Opplysningene fra registeret vil være tilgjengelig for publikum i 10 år fra registreringen. 

Lovgivning knyttet til et åpenhetsregister

Et åpenhetsregister vil samsvare med formålet om ytringsfrihet og innsyn i flere  gjeldende lover, blant annet Grunnlovens paragraf 100 og Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 10. Disse lovene gir alle mennesker rett til ytringsfrihet og innsyn i stat og kommunenes dokumenter. Personvernforordningen (GDPR), legger føringer for hvilke opplysninger kommunene har lov til å samle inn om enkeltpersoner.

Kommunene må ha rettslig grunnlag for å behandle opplysningene og innhenting av personopplysninger skal kun skje i de tilfellene det er nødvendig. 

Oppsummering

Flere andre land har allerede iverksatt lignende løsninger. Det er viktig at et slikt register ikke fører til noen begrensninger, ved at personer unngår å snakke med politikere da de ikke ønsker å havne i et slikt register. Lovverket bør sørge for å inneholde klare retningslinjer for hvilken informasjon som skal samles inn, om hvem og i hvilke tilfeller informasjon skal samles inn. Videre hvem som skal ha innsyn.

 

Kilder

• Rapport om Åpenhetsregisteret
• Menneskerettsloven
• Personopplysningsloven