Åpenhetsloven trådte i kraft 1 Juli, 2022.
Åpenhetsloven er samlebegrepet for “Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold”.
Loven om åpenhet ble vedtatt av Stortinget 1. Juni og trådte i kraft 1 Juli, 2022.
Gratis KursProposisjonen om Åpenhetsloven ble godkjent i statsråd (Solberg Regjeringen) etter tilråding fra Barne og Familiedepartementet den 9 April, 2021. Allerede 1 juli i år (2022) trådte loven i kraft og virksomheter jobber nå iherdig for å imøtekomme den nye loven.
Utdrag fra lovdata:
«Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.« Åpenhetsloven § 1
Hovedvirkemiddelet for å fremme lovens virkeområde er å sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Formålet med åpenhetsloven og hovedvirkemiddelet er å forstå og fastsette pliktene som virksomheter har i forhold til loven.
På regjeringens sider kan du lese hele lovvedtaket.
Denne artikkelen omhandler hovedsaklig Åpenhetsloven, men vi vil gå innom en del relevante og viktige digresjoner. En av dem er “Aktsomhetsvurdering”, som står beskrevet i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Leter du etter noe spesifikt så kan du bruke innholdsfortegnelsen i toppen av siden eller trykke ctrl+5 for å gjøre et søk. Lurer du på noe eller har forslag til informasjon du syns vi bør dele med våre lesere, kan du gjerne ta kontakt via kontaktskjemaet.
Loven om åpenhet gjelder for de fleste større virksomheter, men treffer også mindre virksomheter gjennom forretningsforbindelser. For å være en virksomhet med forpliktelser mot Åpenhetsloven må virksomheten være basert i Norge. Dette gjelder stiftelser, foreninger, samvirkeforetak, ansvarlige selskaper, almennaksjeselskaper og aksjeselskaper.
Utenlandske virksomheter er også omfattet av denne loven så lenge de er skattepliktige til Norge.
Tilbyr virksomheten varer og tjenester, i eller utenfor Norge, og kan klassifiseres som en “større virksomhet”, omfattes alle allmennaksjeselskaper og selskaper som er notert på børs eller en regulert markedsplass. Andre virksomheter vil regnes som “større” dersom de på balansedagen overskrider to av følgende tre kriterier.
Det er essensielt de samme tersklene som gjelder for plikten til å utarbeide årsberetning etter Regnskapsloven. Loven omfatter også morselskap og datterselskaper hvis de sammenlagt overstiger kriteriene ovenfor. Loven er langt på vei for alle selskaper i konsern når selskapene sammenlagt overstiger kriteriene. Mange virksomheter ønsker å være i førersetet ved imøtekommelse av ny lovgivning, spesielt når de gjelder samfunnsansvar, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Et morselskap kan forøvrig også være en stiftelse eller forening som har regnskapsplikt.
Forbrukertilsynet håndhever åpenhetsloven i Norge. De har lagt ut noen retningslinjer for Åpenhetsloven på sine nettsteder som skal veilede bedrifter igang med arbeidet for å sikre menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt gi allmennheten tilgang på informasjon om dette. Du kan også lese vår fulle guide til hvordan du gjør deg klar til offentlig redegjørelse.
Loven gir virksomheter pålegg om informasjonsplikt og gjennomføring av aktsomhetsvurderinger. Disse skal redegjøres i en rapport og kunne legges frem til allmennheten etter forespørsel. Forbrukertilsynet formidler at det forløpig ikke er noen forskrifter knyttet til loven.
For å gi deg best mulig informasjon om hvordan din virksomhet kan imøtekomme åpenhetslovgivningen, deler vi retningslinjene til Forbrukertilsynet med forklaringer.
Det første steget på veien mot å håndtere Åpenhetsloven i organisasjoner er å offisielt forankre ansvarlighet i styret. Styret må deretter vedta en plan for hvordan virksomheten, inkludert leverandører og forretningsforbindelser, skal utføre aktsomhetsvurderinger. Det må også besluttes i styret at en redegjørelse skal offentliggjøres i henhold til Åpenhetsloven og retningslinjer. Til slutt, men ikke minst, må virksomheten overholde informasjonsplikten. Ansvaret for å gjennomføre planene må være tydelig plassert i virksomheten.
Det bør utformes retningslinjer for hvordan organisasjonen skal bearbeide menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Alle eksisterende retningslinjer, inkludert krav til leverandører og forretningsforbindelser, må oppdateres i tråd med Åpenhetsloven.
Organisasjoner må anskaffe et system for håndtering av henvendelser om informasjon fra en hver som ber om det. Transparency Gate leverer et slikt system, som forøvrig også dekker alle de andre behovene i henhold til Åpenhetsloven.
For å oppfylle alle krav til aksomhetsvurderinger etter Åpenhetsloven må organisasjonen ha oversikt over både interne og eksterne vurderinger. Dette er enklest å bearbeide i et digitalt system for åpenhet i organisasjoner.
Når arbeidet med kartlegging er utført vil det danne seg et helhetlig bilde som blir grunnlaget for risikvurdering. Målet med en risikoanalyse er å finne ut hvorvidt det foreligger brudd for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i de ulike delene av virksomheten. Det er også viktig å beregne hvor i næringskjeden det foreligger sannsynlighet for brudd / avvik, og hvilken type det er. Deretter kan organisasjonen sette inn konkrete tiltak og kontroll av disse tiltakene.
Trykk her!Ønsker du et helhetlig styringssystem som gjør det enkelt å oppfylle kravene etter Åpenhetsloven og internasjonale retningslinjer?
Et informasjonskrav gir alle rett til å kreve informasjon fra virksomhetene om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene.
Informasjonskravet går ut på allmennhetens rett til å kreve informasjon om hvordan virksomhetene som omfattes av åpenhetsloven håndterer compliance med Åpenhetsloven, FN’s Verdenserklæring, OECD og ILO’s retningslinjer.
Alle virksomheter som er omfattet av Åpenhetsloven har en plikt til å foreta aktsomhetsvurderinger etter OECD’s retningslinjer for multinasjonale selskap. Loven pålegger virksomhetene å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene innen 30 Juni hvert år.
Første frist for aktsomhetsapporten er førstkommende 30. Juni 2023.
Virksomheter må sette opp informasjonskanaler der publikum kan ta kontakt skriftlig for å be om informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er gjennomgått i aktsomhetsvurderingene. Retten til informasjon omfatter både generell informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser, og spesifikk informasjon knyttet til varer og tjenester.
I henhold til åpenhetsloven § 7 må virksomheter besvare slike henvendelser eller informasjonskrav skriftlig innen tre uker etter kravet er mottatt. Fristen kan ved unntak forlenges i inntil to måneder dersom mengden eller type informasjon gjør det uforholdsmessig byrdefullt å besvare innen 3 uker. Unntakene kan du lese mer om i åpenhetsloven § 6.
Virksomheter som er omfattet av Åpenhetsloven skal kartlegge leverandørkjedene sine. Dette vil si at alle deres kunder må redegjøre for sine aktsomhetsvurderinger ovenfor menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, selvom loven ikke nødvendigvis er rettet mot dem direkte.
Mange virksomheter ønsker å være i førersetet ved imøtekommelse av ny lovgivning, spesielt når det gjelder samfunnsansvar, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948. Den fastslår blant annet forbud mot slaveri og slavehandel, rett til arbeid og til rettferdige og gode arbeidsforhold, ikke-diskriminering og lik betaling for likt arbeid, rett til hvile og fritid, rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.
FNs konvensjon om sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, utdyper rettighetene i verdenserklæringen om menneskerettigheter og gjør den rettslig forpliktende for stater som har ratifisert dem.
Transparency Gate, også referert til som; “Åpenhetsportalen” og “Aktsomhetsportalen”, følger alle veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og reffererer til FNs verdenserklæring, OECDs retningslinjer, Åpenhetsloven og kjernekonvensjonene til den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO. Bearbeidelse av WCAG 2.1 er også godt underveis slik at den digitale portalen også vil følge bestepraksis for universell utforming.
OECD står for Organisation for Economic Co-operation and Development og ble stiftet i 1961 for å regulere økonomisk utvikling og global handel. Dette er et internasjonal organisasjon med 38 medlemsland som er engasjert for samarbeide for demokrati og markedsøkonomi. Bærekraftig økonomisk vekst, arbeidsforhold, levestandarder, stabilitet og menneskerettigheter er noen av pillar-sakene organisasjonen jobber for.
OECD har en rekke retningslinjer for åpenhet og integritet. Markedsledende flernasjonale selskap som ønsker å være i førersetet med denne utviklingen følger naturligvis disse. I disse retningslinjene står de aktivitetene en virksomhet må utføre for å kartlegge, forebygge og begrense negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, oppført som “Due Diligence”, eller aktsomhetsvurdering på Norsk.
Mange virksomheter ønsker å være i førersetet ved imøtekommelse av ny lovgivning, spesielt når de gjelder samfunnsansvar, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Derfor retter flere av de største selskapene seg til digitale systemer som er utviklet for å være et verktøy for å kunne gjøre aktsomhetsvurderingene tilgjengelig for både allmenheten og tilknyttede virksomheter.
Aktsomhetsvurderinger skal vise at virksomheten er bevisst på samfunnsansvaret, hvordan virksomheten påvirker menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt hvordan virksomhetene iverksetter kontrolltiltak for å redusere eller begrense negativ påvirkning. Det er også helt essensielt å følge prosessen videre for å se hvilken effekt tiltakene har hatt over tid.
Aktsomhetsprosessen gjelder ikke bare for virksomheten selv, men forhold den bidrar eller medvirker til, og forhold den er tilknyttet gjennom leverandører og underleverandører.
Alle virksomheter skal etterleve Norsk lovgivning og i land de har virksomhet i. En stor del av selskapene som er omfattet av Åpenhetsloven er allerede omfattet av Regnskapsloven § 3-3c om redegjørelse for samfunnsansvar, deriblant menneskerett. Kravene til denne redegjørelsen ble innstrammet fra og med 1. juli 2021.
Mange virksomheter ønsker å være i førersetet ved imøtekommelse av ny lovgivning, spesielt når de gjelder samfunnsansvar, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. For å hjelpe til med å fylle inn dette gapet har vi utviklet Transparency Act. En digital åpenhetsportal som gjør det enklere for virksomheter å kartlegge risiko knyttet til blant annet menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Transparency Gate er utviklet av Digitaliq AS med sikte på å hjelpe organisasjoner å imøtekomme den nye Åpenhetsloven.
Dette er en skybasert portal for aktsomhetsvurdering og risikokartlegging i leverandørkjeden, og et verktøy for oppfølging av Åpenhetsloven.
Portalen gjør det enkelt og trygt for virksomheter å kartlegge aktsomhet på tvers av næringskjeden og imøtekomme informasjonskravet. Publikum kan be om innsyn ved å sende inn informasjonskrav enten med navn eller anonymt.
Ønsker dere å være i førersetet for imøtekommelse av den nye åpenhetsloven?
Ta kontakt.
Kom i gang med din digitale portalRelevante Artikler
Ute etter mer informasjon?